Skogfinsk innvandring til Vera
i Nord-Trøndelag.
av
Gunleif Krogstad
(PS.: Fordi noen nye opplysninger er kommet til, er det foretatt en liten endring under "Nord Vera Østre (Østat)".

Det etterfølgende er stoff hentet fra min artikkel ” Tryslinger og Meråkerbygger i Fersdalen og Vera” i årboka 2012 til Meråker historielag:

Øverst i Helgådalen i Verdal, lengst øst mot svenskegrensen, ligger fjellbygda Vera. Her er det flere gårder beliggende inntil Veressjøen.  I tillegg til gårdene rundt sjøen finner vi også 2 gårder i Strådalen, en sidedal nordøst for selve Veresbygda. Fra Verdalsøra til Vera er det ca. 70 kilometer.

I denne artikkelen vil jeg ta for meg noe av bosettingshistorien til bygda.  De første bosettingene i moderne tid skriver seg fra innflytting av skogfinner fra Solør og Trysil og noe senere fra tilflyttede Meråkerbygger.

Vera

Vera er ei fjellbygd øverst i Helgådalen i Verdal beliggende kloss inntil svenskgrensen. Når man fra vest, opp gjennom Helgådalen, kommer over Veresfjellet og nærmer seg Vera, åpner landskapet seg og liksom lyser mot en.  I midten den nærmest sirkelrunde Veressjøen med dyrkamark og bosetting på vestre, nordre og østre bredd.  Bakom det hele, mot øst, på svensk side av grensen, det mektige snaufjellmassivet Skäckerfjällen. Her rager flere fjelltopper 1100 – 1200 meter til værs.

Til tross for at selve Veressjøen ikke ligger høyere enn 361 moh, gir beliggenheten inntil det ruvende fjellpartiet på svensk side en følelse av at man er på høyfjellet. Samtidig domineres landskapet omkring sjøen av barskog og lauvtrær i skjønn forening. Skogen og vannet tåler godt en sammenligning med landskapet i Solør og Värmland, og det er lett å forstå at de første skogfinnene som kom her, fant området tiltrekkende og spennende å bosette seg i.

Besøk hos Ruth og Sigvald Sjømæling i Vera

Under et besøk hos Ruth og Sigvald Sjømæling og deres sønn Stig Rune, naboer til gården Tronsmoen, i juni 2008 ble jeg oppmerksom på et broderi på stueveggen der, se bildet.

Broderi: Inger Karin Olsen
Foto: Ingunn Tronsmo Skallan

Disse opplysningene framsto for meg som svært interessante og som en nyhet med hensyn til skogfinnens utbredelse. Jeg hadde gjennom flere år interessert meg for finneinnvandring til Värmland og Solør og erfart at finneinnvandringen gikk så langt mot nord som til Tørberget i Trysil. Ved spørsmål om hvorfor ikke finnene kom til for eksempel Trøndelag hadde jeg på Finnskogen i Solør fått til svar at ”fjellene stengte”.  Heller ikke i den uttømmende ”Historien om de Norske Skogfinnene” av Asbjørn Fossen er det nevnt noe om skogfinner i Trøndelag.

Så viser det seg altså at skogfinner hadde vært svært så nærværende i fjellbygda Vera!  Ja, i nyere tid var det de som tok opp bosettingen der på 1700-og 1800-tallet.  Senere utpå 1800-tallet skulle det komme Meråkerbygger til. 

Slekta Kuosmainen fra Trysil

Sigvald Sjømæling fortalte at han hadde fått broderiet av sin slektning Inger Karin Olsen i Varåholla i Trysil, som hadde interessert seg for finneinnvandringen fra Solør/Trysil og til Vera. Inger Karin Olsen har opplyst at broderiet gjengir slektstavlen til Sigvald Sjømæling.

Anders

Den først nevnte Anders på broderiet var Anders Olsson Kuosmainen, født 1627, som kom til Tørberget i Trysil fra svensk Finnskog, fra Ore Finnmark.  I Tørberget gikk for øvrig Anders Olsson Kuosmainen under navnet Anders Olsson Tørberget. Far til Anders var trolig Olof Olsson i Sefatsåsen på Ore Finnmark. Ved tingsforhør med finnene i Orsa år 1636 opplyste Olof Olsson at han kom fra Vuonlinko i Vesulathi i Savolax, Finland. I dette landskapet finner man familien Kuosmainen med fornavnene Anders, Olof, Henrik og Per. Alle fornavn senere kjent også fra Tørberget.

Anders Olsson Kuosmainen (senere Tørberget) bosatte seg i Sødra Finnskoga på grensen til Åsnes Finnskog.  Han kjøpte i 1658 halve Røgden. Deretter bodde han noen år hos svigerfaren Pål Raatikainen i Rotberget, før han flyttet nordover til Tørberget. Anders var gift med Marte Paulsdatter Raatikainen. I Tørberget slo han seg ned på det som i dag kalles Tørberget Nordre (Oppå bakken) gnr. 72 bnr. 29. 

Anders og Marte fikk 6 barn, den førstefødte var Ole f. 1661. Ole bosatte seg på Tørberget søndre - Larsgarden.  Han giftet seg med Kirsten (Kersti) Henriksdatter Himainen, Galåsen, f. 1663. Morten Olsen, f. 1687 var sønn av Ole Kuosmainen.  Morten ble gift med Marte Staffansdatter Siekkinen, som var født i 1683, fra Aspberget. Det var Morten Olsen som bygde i Varåholla i 1722, på det som i dag betegnes Nyhuus Vestre ”Olas”, gnr. 63 bnr. 1. Morten og Marte fikk 4 barn; som nr. 3 var Ole, f. 1723: Sønnen Ole Mortensen Nyhuus, f. 1723, slo seg ned på Nyhuus Østre, ”Østigarn”. I dag betegnet som Nyhuus Østre, ”Eriks”,  gnr. 63, bnr. 14.  Ole fikk da, i 1757, bygslet halvparten  av den gården hans far Morten Olsen fra 1722 hadde bygslet alene. Ole ble gift med Marte Olsdatter Galåsen, f. 1722.  De fikk 9 barn.  Nr. 8 i rekkefølgen var Anders, f. 1757. Slekta skulle så bo der på skoggården Nyhuus Østre ”Eriks”.  ”Eriks” eies og drives i dag av Inger Karin Olsen og hennes mann Alfred Olsen.

Anders Olsen, f. 1757 var den i slektsrekkefølgen som flyttet til Vera. Han bosatte seg iflg. folketellingen av 1801 på Væren nordre, i dag gnr. 196 bnr. 2. Her giftet han seg i 1807 med Anne Haldorsdatter Helgås, f. 1779, fra Verdal. Deres sønn: Haldor, f. 1816, eller Haldo som han kalles i Verdalsboka, bind V, ble leilending på Væren søndre (Sørmoen), gnr. 198 bnr. 3 i 1857.  Haldo døde i 1902.  Hans sønn: Ole, f. 1856, hadde overtatt gården i 1886, og han kjøpte den av Verdal kommune i 1925. Ole giftet seg i 1884 med Beret Marta Olsdatter Elnesvald, f. 1855 på Lillemarka i Østbrekka.  Ole døde i 1949 på Sørmoen. Beret Marta døde samme steds i 1939. Deres datter: Oline Cesilie Olsdatter, f. 1891, giftet seg i 1914 med Jørgen Theodor Sjømæling f. 1886 i Aure, Møre og Romsdal.  De var bosatt på Sørenget (Reina). Oline døde i barselseng i 1928.  Deres sønn Sigvald, f. 1926, var bare 2 år da moren døde. Sigvald ble da hentet til Sørmoen der han ble oppfostret hos morforeldrene Ole og Beret Marta. Sigvald giftet seg i 1950 med Ruth Tronsmo, f. 1926. Hun var datter av Johannes Tronsmo, f. 1887, gift med Berthe Johannesdatter Åsen, f. 1894 i Meråker. De eide Tronsmoen, eller Vest-Væren som da het. Sigvald og Ruth overtok gården i 1957 og drev til i 1985, da sønnen Jan Jørgen Sjømæling tok over. Sigvald og Ruth bosatte seg da i egen villa på tomt under Verdalsbruket like utenfor nordgrensen til Tronsmoen. Jan Jørgen drev til i 1996 da han solgte videre til Sten Tommy Johansen, f. 1956.  Gården ble i 2008 solgt til Svein Eggen, Verdal.

Barna til Sigvald og Ruth Sjømæling er: Oddbjørg Bratli, f. 1950, Trones, Siv Sjømæling, f. 1954, Trones, Jan Jørgen Sjømæling, f. 1956, Ørmelen og Stig Rune Sjømæling, f. 1960, Vera.

Med disse opplysningene er slekta Kuosmainens vei til Vera og Anders Kuosmainens ætlinger der, forholdsvis grundig gjennomgått. Familiens historie er representativ for den betydelige finneinnvandringen fra Trysil til Vera på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet.

Bosettingen

Det foreligger arkeologiske spor etter bosetting i Vera i både steinalder og jernalder.  Man må anta at også Vera ble liggende øde i lang tid etter Svartedauen i 1349.

Like ved Ørvillbekkens utløp i Veressjøen på sørsida lå den første boplass i moderne tid.  Rydningsmannen hette Søren og kom fra Solør tidlig på 1700-tallet.  Dette var starten på dagens bosetting i Vera. Man vet ikke så mye om Søren, men trolig var han den første av mange bosettere som senere skulle komme fra Solør og Trysil. I 1749 ble en annen beboer i Vera, Henrik Johnsen, gravlagt etter å ha omkommet ved drukning da han gikk gjennom isen på Veressjøen.

Riktig fart i bosettingen ble det i 1790-årene. Da kom flere av skogfinsk ætt og bosatte seg der. I september 1801 ble det foretatt delingsforretning mellom de i ”Væren nedsatte beboere”.

I Storlunet: Ole Tronsen
I Væren vestre, vestre part: Peder Tronsen
I Væren vestre, østre part: Tron Tronsen
I Væren søndre bnr. 1 (Haldorsen-heimen): Erik Olsen
I Væren søndre bnr. 2 (Sveet): Peder Johnsen
I Væren søndre bnr. 3 (Sørmoen): Ole Nilssen
I Væren østre (Sisselvolden): Samuel Eriksen
I Væren nordre østre: Gudmund Hanssen
I Væren nordre vestre: Morten Mortensen


Jeg viser til mer utfyllende opplysninger om bosettingen på enkelte av gårdene nedenfor:

Storlunet

Sannsynligvis var det Peder Nilsen Væren, ”Storlunjamten”, f. 1732 i Åre, som var den første som slo seg ned i Storlunet.  Det heter at Peder Nilsen var av skogfinneætt.  Neste bruker var ovenfor nevnte Ole Tronsen, f. ca. 1749 fra Moldberget i Åsnes Finnskog.  Hans kone var Pernille Pedersdatter, f. ca. 1760.  Hun var mest trolig også av skogfinsk ætt.  Ole Tronsen var bror av Tron Tronsen og Peder Tronsen.  Deres søster Anne Tronsdatter var gift med Ole Johnsen Bringsås, skogfinne født på Bringsåsen i Norra Finnskoga.

Tronsmoen

Dette er på en måte kjerneområdet for bosetting av skogfinner og Meråkerbygger i Vera.  I 1801 var det to oppsittere på Tronsmoen, eller Vestværen som da det da het.  På Væren vestre (østre part) het oppsitteren Tron Tronsen, f. ca. 1761.  Han var fra Moldberget i Åsnes.  På Væren vestre (vestre part) het oppsitterne Peder Tronsen, f. ca. 1750, også han fra Moldberget.  De var sikkert brødre.
Tron kom til Vera i 1799 og sannsynligvis var det flere med i hans følge enn bare familien.
Peder Tronsens hustru het Lisbeth Danielsdatter f. ca. 1760, også hun fra Åsnes Finnskog. Peders familie hører man ikke mer om, så de flyttet nok ganske snart fra Vera igjen.
Tron Tronsen ble gift i 1797 i Trysil med Berte Andersdatter, f. 1773 fra Andersgården nordre i Tørberget.
De to gårdene i Vestvera ble slått sammen til en gård etter at Peder flyttet.  Etter hvert ble denne gården kalt Tronsmoen etter Tron Tronsen.  Tron Tronsen er oppført som driver både i 1815 og i 1838.
Sønnen Andreas Tronsen, f. 1799 i Trysil bruket deretter Tronsmoen noen år.  Han var gift med Kirsti Eliasdatter, f. ca. 1808 i Snåsa.
I 1852 kom det nye brukere til Tronsmoen.  Da ble Lars Larsen, f. 1815 i Meråker, leilending på gården.  Lars var gift med Ingeborg Olsdatter Nyhus, f. 1810 i Meråker.

Nordvera Vestre (Vestat)

Bruker på denne gården i 1801 var Morten Mortensen f. 1751 på Nyhus vestre (Olas) i Varåholla.  Hans kone het Martha Andersdatter, f. ca. 1747 på Galåsen nordre, Trysil.  Morten Mortensen var blant de første som reiste fra Varåholla.  Han sendte beskjed hjem om at det var bra jord og lett å dyrke i Vera.  Trolig var det denne beskjeden som gjorde at flere flyttet nordover.  Morten døde i 1814 i Nordvera vestre, og kona døde samme sted i 1819.
Neste brukere av gården ble Anders Olsen og hans svoger Anders Haldorsen.  De brukte gården sammen.  Anders Haldorsen ble født i 1776 på Helgåsen.  Han ble gift i 1810 med Martha Mortensdatter, f. 1781 i Trysil.  Hun var datter av Morten Mortensen Væren.
Anders Olsen var født i 1757 på Nyhus østre (Eriks) i Varåholla.  Han ble i 1807 gift med Anne Haldorsdatter, f. 1778 på Helgås.  Hun var søster til Anders Haldorsen.

Nordvera Østre (Østat)

I 1801 het oppsitteren Gudmund Hansen. Han var født ca. 1759 og var fra Rena i Åmot. Etter et kort opphold på Hvitsten i Søre Osen kom han til Ravnkleven, Søre Osen. Hans kone het Kristi Andersdatter, f. ca. 1759. Hun var fra Ravnkleven. De bodde på Østat til rundt 1814, da de dro videre.

Sørvera (Sveet)

I 1801 var Peder Jonsen, f. ca. 1757, bruker av gården.  Han var gift med Ragnhild Olsdatter, f. ca. 1757.  Det er uvisst hvor de kom fra, men man kan anta at de kom til Vera i løpet av 1790-årene, trolig var de også skogfinner. På Sveet ble det i en årrekke drevet gjestgiveri. Gårdsnavnet Sveet kan for øvrig henføres til finnenes svedjebruk, idet grunnbetydningen av ordet er ”sted ryddet ved å svi av skogen”.

Sørvera (Nedigården)

 I 1801 var Erik Olsen bruker av Sørvera Nedigården.  Han var i Vera allerede ca. 1789.  Erik Olsen var født i 1761 og han var gift med Marit Olsdatter, f. ca. 1767. De var trolig innflyttere til Vera og flyttet etter noen år til Flatanger.

Sørvera Sørmoen (Symoa)

Gården ble i 1801 brukt av Ole Nilsen, f. ca. 1757.  Ole ble gift i 1786 med Beret Amundsdatter, f. 1747.  De flyttet til Sørmoen i 1794.  Hvor eller når denne familien dro fra Sørmoen er ikke kjent.
Neste bruker var Morten Mortensen d.y., f. 1778 i Trysil. Han ble i 1808 gift med Agnes Gunnarsdatter Essing, f. 1787 i Äsingen, Sverige.  Mortens far var Morten Mortensen d.e. i Nordvera vestre.  I begynnelsen lå de tre gårdene i Sørvera tett sammen i en klynge, noe som lett skapte konflikter.  Det verserer en god del historier om dette.
Fra 1826 brukte Morten to gårder, Stormoen i Sul i tillegg til Sørmoen.  Den veien han brukte da han dro fram og tilbake mellom gårdene, er i ettertid kalt ”Mortensveien”.

Strådalen

Strådalen ligger like ved riksgrensen mot Sverige.  Det er ingen gammel gård sammenlignet med andre gårder i Vera.  De første nybyggerne slo seg ned der i 1830-årene, men samebosettingen i Strådalen er sannsynligvis eldre.  Slik ser man at to finsk-ugriske folkeslag, samer og skogfinner, møttes her i trøndersk ødemark.

Avslutning

Bosettingen i Vera i nyere tid har sin bakgrunn i ”innvandring” fra andre bygder.  Først kom skogfinnene fra Solør og Trysil på slutten av 1700-tallet, og deretter, noen tiår senere, kom folk fra Meråker.
Når det gjelder skogfinnene og deres flyttinger, har det nok for en stor del bakgrunn i deres svedjekultur. Dette var en arealkrevende jordbruksform, som gjorde at skogfinnene stadig var i behov for å ekspandere til nye områder, eksempelvis: Savolax -Vãrmland - Finnskogene i Solør - Tørberget i Trysil - Vera. Hjemtraktene var oppbrukt og kunne ikke brødfø den stadig voksende befolkningen.  Derfor måtte man søke nytt land.
I tillegg fant skogfinnene i Vera geografiske forhold slik de var vant til fra der de kom fra: Store skogstrekninger egnet for svedjebruk og tradisjonell oppdyrking. I tillegg var det gode jaktmuligheter og ikke minst Veresvatnet der det fantes godt med fisk å livberge seg på.  Ja, i det hele tatt kunne landskapet minne sterkt om hjemtraktene i Solør og Trysil. 

KILDER        

Fossen, Asbjørn: Historien om de norske skogfinnene

Langdal, Bjørn Inge og Nessemo, Joar: Bebyggelse og bosetting i Vera, artikkel i Helgådalsnytt 2007

Lillevold, Eyvind: Trysil-Boka, Garder og slekter, bind III

Lindtorp, Olaf: Fra Finnskogene i Solør og Värmland

Musum, Einar: Verdalsboka, bind V

Møller, Sverre: Trysil-Boka, Garder og slekter, bind VIII

Olsen, May Kirsten: Med skogfinske røtter, artikkel i
Helgådalsnytt 2003

Utrykte kilder

Olsen, Gudrun: Arkiv og diverse samtaler

Olsen, Inger Karin: Flere samtaler i telefon og møte      

Stenvik, Lars: Opplysninger i e-post 5.10. 2009


Oppdatert 09.05.12