To uløste gåter er nå løst

Takket være gode hjelpere i Verdal, Levanger og Skåne er gåtene endelig løst!

Henry Johnsen

 


Hvor det ble av Anders Andersen, født 27. september 1750.

Litt enkel oppramsing av slektsledd først, slik at det vites hvem vi snakker om. ”Jungelen” av anders-navn i disse slektene kan fort virke noe forvirrende.

1) Anders Olsen Kuosmainen, født 1627 og død før 1703, gift med Marte Paulsdatter Raatikainen, født 1638. (Første bosettere i Tørberget, Trysil.)

2) Deres sønn, Henrik Andersen, oppgis i Trysilboka å være født i 1659, men dette er antagelig feil. Han var født i 1664 og død 1738. Gift med Beret Olsdatter, født 1658, død 1734. Brukere i Nordre Tørberget.

3) Deres sønn, Anders Henriksen, født 1697, død 29/3-1762, gift med Kari Eliasdatter.

4) Deres sønn, Anders, født 1717 , død 4/10 1795, gift 2/1 1748 med Ingri Andersdatter Otteråsen. De bosatte seg i Ravnkleven i Søre Osen, men var ikke de første som ryddet der. Gården hadde opprinnelig vært svedje og siden brukt som seter og beitemark.

5) Deres sønn, som også het Anders, født 27/9 1750, gift 1/10 1776 med Margrete Persdatter Ifarneset født ca 1750 De tok over Ravnkleven og lot foreldrene til Anders få føderåd. 14/7 1786 døde imidlertid Margrete etter å ha født tvillinger. Tanta til Anders, Kersti Andersdatter født 14/3 1760 og mannen Gudmund Hansen Hvidtsten født 26/7 1761, død 31/5 1784 tok over Ravnkleven fordi Anders forlot bygda, foreldrene og barna og dro til Verdalen. (Vera.)
Kersti og Gudmund dro imidlertid etter noe tid til Vera, de også. De ble i Vera bare ei kort stund og dro videre nordover, uvisst hvor hen.
Noen som kan hjelpe med å finne ut av hvor det ble av Kersti Andersdatter og Gudmund Hansen?

Hvor det ble av Anders Andersen er nå løst av Thomas Berg i Verdal: Anders Andersen døde som legdslem på Kolstad i Verdalen den 4. desember 1837. Fødselsåret som er oppgitt i Søre Osen Bygdebok kan være feil. I Verdalen oppgis han å være født i 1747. Det er grunn til å tro at han var en av de første skogfinnene som fant vegen til Verdalen, og dermed "åpnet for" den senere, nokså massive flyttingen av skogfinner fra Trysil og Åsnes dit.

 

TRYSILODDEN
 

På mange måter var Meråker, og spesielt Fersdalen, innfallsporten for skogfinner i Trøndelag. De søkte arbeid. De jeg skriver om her, var ikke skogfinner, men siden Fersdalen er viktig for skogfinsk innvandring til Trøndelag, tar jeg med litt om Fersdalen og Trysilodden. (En odde i Feren.) Trysilnavnet er svært sjeldent utenfor Trysil, så bare av den grunn vekker dette interesse.

Palmesøndag 1806 døpte Hans Olsen Ferstangen tvillingjenter i kirka i Levanger. De het Mette og Maria.

Ved folketellinga i 1801 oppgis Hans Olsen Tuven å være 43 år gammel. Han var da gift med ei kvinne fra Ljørdalen i Trysil. Hun het Marthe Olsdatter Torgals, og hadde ved folketellinga to sønner fra før, Ole født 1792 og Amund født 1794. I 1801 oppgis Marthe å være 35 år. Noen kilder oppgir fødselsdatoen hennes til å være 24. juni 1766. Vi vet ikke med sikkerhet om Ole og Amund var Marthes sønner fra tidligere ekteskap, eller Hans Olsens sønner fra tidligere ekteskap, eller for den saks skyld - deres felles sønner. At de senere tok i bruk "Skjefstad" som etternavn, kan jo tyde op at Hans Olsen i hvert fall var faren!
(Mer om Hans Olsen Tuven og Marthe Olsdatter Torgals aller nederst!)

Hans Olsen tok navnet Hans Olsen Ferstangen da han slo seg ned ved Feren i Meråker. Det var slik den gangen at Ferstangen tilhørte Verdalen. I dag er kommunegrensene justert og området ligger i Meråker kommune. Hans Olsen arbeidet for svensken Peter Stalin, som sammen med prokurator Mons Lie, hadde kjøpt opp skogene øst for Feren for å hogge dem ned og selge trevirke til England og Nederland. Hans Olsen Tuven hadde satt opp et lite husvære ved ”Ferstangen”, han skulle være oppsynsmann for Stalin. Stalin hadde fått bygget sag øst for Feren og hadde staller og hus ved Fersoset.

Vi vet at Hans Olsen mistet kona si. Men når Marthe døde og hvor hun er begravet, er fortsatt ei uløst gåte. Vi vet at Hans Olsen ga opp å være ved Ferstangen da han ble enkemann. Om våren, enten i 1811 eller i 1812 dro Hans Olsen døtrene sine på en kjelke tilbake til Trysil. Over fjellet til Selbu oppdaget Hans at han hadde mistet den ene av jentene, men dro tilbake i sporet og fant henne i live. Ferden hjem til Trysil gikk bra til slutt.

Det må ha vært hardt for Hans å komme tilbake til Trysil uten kone, og med to små døtre akkurat på denne tida. 1812 er kjent som det verste nødsåret i Trysils historie. Det var krig med Sverige og engelskmennene blokkerte korntilførselen fra Danmark. I tillegg var vårene sene og vintrene svært lange og harde. Det sies at det ikke fantes barn under to års alder i Trysil i 1812 – de minste barna hadde sultet i hjel.

Slik gikk det med jentene:

Maria vokste opp hos et søskenbarn på Støa ved grensa til Sverige i Trysil. Det er litt forvirrende historier om henne. Hun ble gift med skolelærer Halvor Olsen Strandvold. De dro senere til Amerika. Det er fra hennes fortellinger i den amerikanske familien at vi vet litt om det som hendte ved Feren.
Halvor og Marie slo seg ned i Holmes City, Douglas County i Minnesota i 1868. De var lederskikkelser blant tryslingene der og hjalp nye immigranter. Da det skulle bygges kirke, ga de pengene som skulle til for å få bygget reist.
Bare 9 år etter, i 1877, døde Halvor, og Marie ble enke. Hun bodde siden hos dattera si, Mette Knudsen. Mette døde og etterlot seg 8 barn. Marie tok seg av dem inntil svigersønnen giftet seg igjen. I 1885 kom noen av Nordby-familien, og Marie ble boende hos dem i Hardwood township, Cass County, like nord for Fargo i North Dakota.
Marie døde i januar 1896, et par uker før hun ville ha fylt 90 år. Hun er begravd ved Trysil Cemetery ved siden av Halvor.

Det er ganske stor etterslekt etter Maria i USA, og interessen for det som hendte i Fersdalen er levende hos mange.

Tvillingsøstera Mette ble gift med Gjermund Gjermundsen og fikk to barn med han mens de bodde i Eltdalen i Trysil. Senere ryddet de jord ved Engersjøen, den gang i Trysil, men nå utskilt til Engerdal kommune. Stedet heter Eggen. Skiløperne Jo og Gjermund Eggen er 5. generasjons etterkommere etter Mette og Gjermund.
Mette har stor etterslekt i Trysil.


Litt mer om Trysilodden:

Like ved der Hans Olsen Tuven bosatte seg ved Feren var det et sted kalt ”Trysilodden”. I "Stalin-tida" hadde Stalin sag ved Langsåa, øst for Feren. Skurlasten ble fløtet over sjøen og lagret på Trysilodden. Det er også mulig å finne tufter etter hus der.
Tre slektninger av Marthe Olsdatter Torgals skal tidligere ha slått seg ned i Verdalen og livnært seg av jakt, fiske og fangst. Noen steder skrives det at "de var de første fastboende i Fersdalen", altså på det stedet vi nå kaller ”Trysilodden”. Men de var nok ikke de første i Fersdalen, for i bygdeboka for Meråker oppgis årene rundt 1750 som aktuelle for denne bosettinga (tryslingene), mens de tre brødrene kom til Fersdalen rundt 1800, altså like før Marthe selv kom nordover med ektemannen Hans Olsen Tuven.

Trysilforfatteren Haakon Garaasen hørte historia om disse tre tryslingene nordafjells, og gjenga den i boka ”Magre vilkår”. Der skriver han at skildringa skal ha stått i Stjørdalens blad, og at den skal ha vært skrevet av en som het Olaus Toresen Stjørdal. Han har tatt vekk noe, men gjengir ellers skildringa noenlunde slik han selv hevdet å ha mottatt den av en venn.
Denne historia er det liten grunn til å feste lit til. Dessverre har fortellinga om dette broderdrapet festet seg både i Meråker og Levanger, men høyst sannsynlig er det bare diktet opp. Garaasen gjengir da også skildringa under hovedtittelen "Segn og saga". Han kaller den "Trysilkarene i Forradalen".
Det oppgis at hendelsen skal ha gitt opphav til navnet "Brodertjønna", to små tjern nord for utløpet der Forra renner ut av Feren. Det er liten grunn til å tro på dette. Tjernene fikk nok navnet fordi de er knyttet til hverandre som to brødre.

Det sies at Marthe Ferstangen ble begravd ved Levanger kirke.

Mer om Hans Olsen Tuven:

Hans Olsen Tuven ble født på Tuven i Heradsbygda, Elverum kommune, i 1747. Tuven var opprinnelig utskilt fra Østerhaug, men ble etter en rettssak husmannsplass under Nordre Houm.
Foreldrene til Hans Olsen Tuven var Erik Ottersen Skjefstad, født 1709, død 1750 og Marte Hansdatter Løken, født 1719, død 1750. Vi ser altså at Hans bare var tre år da begge foreldrene døde. Både han og de tre søsknene hans ble satt bort til slektninger.

Erik Ottersen Skjefstads far var Otter Pedersen, død 1718. Moren var Anne Skjefstad, død 1717.
Vi vet ikke hvem som var Otter Pedersens foreldre, men Annes far var Peder Skjefstad, som var medeier av Øvre Skjefstad. Vi vet ikke hvem han var gift med eller hvor han kom fra. Det er trolig at han var en slektning av den andre eieren på Øvre Skjefstad.

Marte Hansdatter Løkens foreldre var Hans Hansen, død 1773 og Anne Iversdatter. Hans Hansens far var Hans Amundsen, født 1664. Han var leilending på Øvre Løken (Hansstua). Vi vet ikke hvem han var gift med.

Noen kilder oppgir at Hans Olsen Tuven brukte etternavnet Oppsal, mens vi ser av slektsnavnene til faren hans, dessuten bestemor og oldefar at slektsnavnet skal være Skjefstad. De to sønnene til Hans Olsen Tuven, Ole og Amund, brukte Skjefstad som familienavn. De har etterslekt i Trøndelag, der noen fortsatt bruker navnet Skjefstad. Vi vet ikke hvor Hans Olsen og søsknene ble satt bort ved foreldrenes død, bare at det var til slektninger. (Noe som var vanlig den gangen.) Ut fra dette er det sannsynlig at han kan ha vokst opp på Nordre Oppsal, uten at det finnes noe annet "bevis" for dette enn at han noen steder betegnes som "Hans Olsen Oppsal".
Om Marthe Olsdatter Torgals var mor til de to guttene, vet vi heller ikke helt sikkert, selv om det noen steder skrives at ekteskapet med henne var Hans Olsen Tuvens andre ekteskap. 

Feil i Engerdalsboka:

Ottar Andersen gjengir historia om Hans Olsen Tuven og tvillingjentene i Engerdalsboka under "Eggen". Noe av det han skriver der er dessverre feil. Han skriver at Hans Olsen Tuven var fra Tuven på Vesterhaug, mens Tuven opprinnelig var utskilt fra Østerhaug.
Han skriver også at Maria (Marie) vokste opp på Strandvollen. Det riktige er at hun vokste opp hos et søskenbarn på Støa. (Dette har hun selv fortalt til etterkommerne sine.)
 

Takket være Jon Steinar Munkeby i Levanger, er  gåten om hvor Marthe er begravet løst:

Av døde i Levanger oppgis i 1812 Marta Olsdatter Buran, død 46 år gammel og begravd i august ved Levanger kirke. Navnet "Buran" er litt forvirrende, men kan tyde på at hun var syk og måtte bo på Buran på grunn av dette, ikke på Ferstangen, slik vi har trodd. Hvis dette medfører riktighet, dro altså Hans Olsen tilbake til Trysil med døtrene sine før Marte døde.

Anne Elise Ferner har følgende rettelser i forbindelse med Hans Olsen Tuven:

Vedr. Hans Tuven og familien har jeg en del rettelser/tilføyinger:
Hans Olsen's far er IKKE Erik Ottersen Skjefstad (da skulle jo Hans het
Eriksen!)

I folketellingen 1801 er Hans og Marte med sønnene Ole og Amund å finne
under Opsahl nordre, der Hans er husmann med jord. Det opplyses her at
det er Martes og Hans's 1. ekteskap.

Hans er født 1758 og døpt 23/3 1758, far er Ole Embretsen "u. Løchen"
(Kirkebok for Elverum Ministerialbok nr. 3 s. 42). Mor nevnes ikke her.

I Elverum bygdebok bind 5, s. 387 finnes familien, der Hans er
yngstemann som nr. 9 i barneflokken til Ole Embretsen f. 1714 d. 1790 og
kona Kirsti Pedersdtr. Skjefstadmoen f. 1719 d. 1802.
Så det at Hans ble foreldreløs og satt bort som liten stemmer altså IKKE.
Ole Embretsen var bruker på Tuven under Nordre Skjefstad og det opplyses
i skattemanntallet 1762 at Ole var sjøleier under Nordre Skjefstad.

Hans Olsen og Marte Olsdtr.  gifter seg 18/10 1791 (Kirkebok for Elverum
Ministerialbok nr. 5 s. 28). Marte har da bosted "Præstegaarden", så
ant. var hun i tjeneste der.
Sønnen Ole Hansen døpes 17/6 1792 (Kirkebok for Elverum Ministerialbok
nr. 5 s. 84). Han er født på Tuven.
Sønnen Amund døpes 7/12 1792 (Kirkebok for Elverum Ministerialbok nr. 6
s. 54). Han er født på Øvre Skjefstad.

 

 

Oppdatert 02.03.14