Logg 9. april til 2. mai 1940

9. April Kl. 7.00: Konge og Regjering forlater Oslo med tok kl. 7.23.
Kl. 08:00
om morgenen hører lensmannen i Trysil at det er Krig i landet.
 Kronprinsessen med barna blir fraktet gjennom Trysil og over til Sverige.
Kl. 13:00 Stortinget har møte på Hamar.

Kl. 18:30 Møte nr. 2. på Hamar.
Det meldes at tyske styrker er på veg østover.
Om kvelden flykter storting, konge og kronprins. De tar inn på Gårder Gård i Elverum.
Det blir holdt møte på Elverum Folkehøgskole.
 Samtidig er tyskerne blitt stoppet av Kaptein Gaalaas og hans menn på Midtskogen.
Kl. 21:40 Nytt møte. Elverumsfullmakten blir vedtatt.
De kunne høre skytingen fra Midtskogen.
Litt senere gjør tyskerne retrett.
Kl. 23:00 Kongen reiser til Karlslund Nybergsund.
Regjeringen reiser noe senere og ankommer Nybergsund Kl. 03:00
10. April Kl.14:45 Kongen var i Elverum igjen, for samtale med minister Braüer.
Kongen avviste kravet og sa NEI! Ut på kvelden er kongen tilbake til gjestgiveriet. Her ble det holdt statsråd. Sent på kvelden reiser Konge og Kronprins til Heggemoen for å sove.
Sent samme kveld kommer Quislings sendemann Kaptein Irgens for å gjøre
 nytt forsøk på å få Kongen til å samarbeide. Han overnatter på Gjestegården under bevokting.
11. April Kl. 05:00
Kaptein Irgens blir vekket og transportert til Heggemoen. Han var nazist og ville ha samtale med kongen.Irgens ble kroppsvisitert på trappa. Der ble han fratatt våpen som han hadde på seg.  Kongen fastbeholdt sitt «NEI» og avviste forslaget.
Kl: 08:30
Irgens forlater Nybergsund sammen med to sikkerhetsvakter.Tidlig denne morgenen flyr tyske fly lavt over tretoppene ved Heggemoen.
Formiddag: Det holdes Statsråd på Heggemoen. Her ble Otto Ruge utnevnt til ny kommanderende general.

Kl. 11:30
Terningmoen blir bombet. Flyene kom i to vendinger med en 
halv times mellomrom.
Kl. 15:00 Ny flyalarm,
og litt etter kom bombardementet av Elverum og mange ble drept. Det varte i to og en halv time. 9 fly om gangen med en halvtimes mellomrom.
Sindre Haugen forteller at han gikk på skole på middelskolen på Hamar og ble beordret om å reise hjem denne dagen for det var krig! Sammen med sin kusine Ida Dale syklet de gjennom Elverum bare en kort tid før bombingen. De var kommet opp til Bergeberget da de hørte mye bråk fra vest. Plutselig ser de tyske fly komme over dem og drar østover. De ble redde og mange tanker svirret i hodet da. De hadde ingen mulighet til å varsle. Hensikten var å ramme de kongelige og regjeringen. På dette tidspunkt reiser Konge og Regjering til Gjestegården for å spise middag og legge planer videre.

Kl. 16:00
To gutter som var ute å lekte utenfor telefonsentralen på Midtskogsberget oppdaget fly som var på veg øst over skogene, de ropte og skrek. Inne hørte de ropene og reagerte raskt. Så kom meldingen fra Telefonsentralen: «Flere fly passerte med kurs for Nybergsund». Alle i hotellet, konge, kronprins, regjeringen m/fler løp ut i et skogholt som lå like ved.
På trappa heme på Grøndalen står Martin Hoff og ser disse djevelske, grønne flyene komme like over tretoppene i det de passerte Grøndalen. Gruppevis 3 - 4 fly - i alt 18 fly!
Bombingen og skytingen var et faktum. Martin ser ned til Sundet.
Det så ut som et ragnarok. Mange bomber ble sluppet og røyken sto til himmels. Samvirkelaget, skolen og telefonsentralen brant ned.
Etter en times tid dro flyene vestover igjen.

13. April
Kongen og Kronprinsen dro videre til Drevsjø. Et tysk fly blir observert over Drevsjø denne dagen.
Umiddelbart etter tyskernes angrep ble det forsøkt mobilisering, men delvis under kaos.
 Kaptein Gaalaas begrunner det med at man var i tidsnød og arbeidsforholdene var vanskelige. Fra grendene i Trysil var det relativt mange frivillige som stilte til tjeneste, - oppgavene var av forskjellig karakter: Arbeid med forhugninger, forsvarstillinger, transport, sanitærtjeneste og deltagelse i kamphandlinger.
Sjaavaag husker noen av befalene som var med i kompaniet: Kaptein Brandt, (kompanisjef), løytnant Rudolf(nestkommanderende). Han var veteran fra første verdenskrig med kapteins grad i den østeriske  arme. Han het egentlig Rudolf Kacerovsky og var blitt normann. Fenrik Diesen (troppsjef). Av befal ellers husker han den freske Elverumsgutten Torbjørn Hoff og den sindige trønderen Sersjant Volum.
14. April kommer Oberstløytnant Lars Dannevig til Trysil. Han fikk ordnet vakthold ved noen sentrale bruer med hjelp av frivillige mannskaper.
16. April Oberstløytnant Olav Ilsaas ble beordret til å organisere frivillige som stilte seg til tjeneste.
18. April:
Det ble organisert motstand mange steder, og forvirringen var stor.
Major Sandvik's ordre lød slik: Det skulle samles et såkalt trysil-detasjement med sjef: Kaptein Gaalaas, bestående av et geværkompani, en mitraljøsetropp og nødvendig sanitetspersonell med oppgave om å verne vegen mellom Elverum og Nybergsund.
Terningmoen i Elverum var et naturlig møtested. Der møtte etter hvert soldatene fra IR 5, men mange skytterlagsmedlemmer og andre frivillige fikk også henstilling om å melde seg i motstandskampen. Det ble en meget blandet sammensetning. Troppen som Sjaavaag ble plassert i fikk navnet 2. Landevernkompani.Den besto av stridende og ikke stridende fra flere våpengrener. Den første kontingenten var nok folk fra IR 5's område. Det var folk fra Nord-Norge, en flokk Trøndere og studenter fra Landbrukshøyskolen på Ås. Kompaniet hadde ikke biler. Gaalaas selv skulle skaffe dette, det lyktes etter mye strev, og detasjementet kom av gårde to timer forsinket. I tillegg til 10 offiserer var det 108 soldater. Kaptein Gaalaas mente imidlertid at hans slitne menn trengte hvile og bilte til Ørbekkedalen. De kom dit ved 05-tiden. Folkene kom i hus og fikk mat og hvile etter den søvnløse natten. Der ble de plutselig oppdaget av tyske fly som slapp 3-4 bomber. Under dette angrepet ble et menneske drept og en del materielle skader.
19. April kl. 08:00 Kaptein Gaalaas reiser til Kjernmoen for å telefonere til Rena for å få forbindelse med gruppesjefen uten at det lykkes. Ottar Haugen kjørte Gaalaas denne morgenen og forteller at de fikk motorstopp og kom ikke lenger enn til Grøtbekklia. Da det ble mørkt dro Gaalaas og hans menn til Nybergsund og kom der ved midnatt for å organisere motstandsarbeidet. Samtidig dukket sersjant Kurt Bjørklund opp. Han titulerte seg som kaptein, og han gjorde krav på å være militær leder i Trysil.
20.April
Tidlig om morgenen sammen med noen ved 1. landevernkompaniet bilte Gaalaas vestover for å rekognosere. Han bestemte seg for en hovedstilling på Grøndalen, hvor det var gode forsvarsbetingelser, med fremskutte stillinger ved Ulvåa og Tørberget. Mens detasjementet var i Trysil ble styrken supplert med en del frivillige som møtte i Innbygda. Man begynte med forhugninger - og tilrettelegge for forsvarsverk med de midler man rådde over. Ved hjelp av telefonfunksjonærer fra Innbygda ble sambandet utbygget med en direkte linje fra Stabskvarteret til Grøndalen og herfra videre til Tørberget. Til Tørberget ble det disponert et mitraljøselag og et geværlag. - Bak dem en forsvarstilling.
Folk som bodde nær vegen ble beordret å flytte til et tryggere sted. Og mange flyttet inn i skogskoier som oftest lå langt fra bebyggelsen. Det kunne være nærmere 20 mennesker som skulle bo på et rom i mange døgn. Mange hadde ei ku eller to på båsen, så de måtte  hjem å melke og fore dyrene hver dag.
Ved Ulvålia brukte man skiløperen John O. Sjølli som ordonnans, hvor han på sykkel eller ski raskest mulig skulle ta seg fram til Kjernmoen for å ringe til hovedstyrken på Grøndalen og varsle om at fienden var i anmars.

1. Mai
ut på dagen, kl. 18:30  En tysk fortropp på ca. 70 mann når fram til Ulvåa og blir
møtt med ildgivning fra den norske skipatruljen som lå klar der. De ble overrumplet - og etter en tid trakk tyskerne seg tilbake. Tyskerne hadde 3 falne og 12 sårede.
Kl. 07:30 den 2. mai
kom det melding om at tyskerne hadde passert Kjernmoen.
Samme dag kom det til Tørberget et mitraljøselag og et geværlag som gjorde seg i stand til å møte tyskerne der og det kom melding om at det hadde kommet en tysk bataljon over Hamar. Disse hadde ordre om å «rense opp» i Trysil.
Den 2. Mai  ble en dramatisk dag i vårt distrikt, da gikk tyskerne til angrep, - og både slaget på Grøndalen og slaget ved Østre Æra fant sted denne dagen.
2.Mai kl 11:00 Tyskerne angriper med større styrker. I alt 300-400 mann. 18 av våre menn ved Ulvåbrua blir tvunget tilbake. Ny bru måtte legges, dette tok tid, og det var sterke forhugninger i en lengde av 1 km, som måtte ryddes før tyskerne kom seg videre. De tyske troppene gjenopptar fremrykkingen, men denne gang gikk de mer forsiktige frem.
Kl 14:30
Uendelig mange motorsykler og biler passerer de Kjernmoen.
Ved 15. tiden
kom tyskerne fram til Midtskogsberget.Ved gården «Fagerli» hadde en person gått i stilling. Det ble åpnet ild og en tysk motorsykkelsoldat falt her. Tyskerne besvarte med kraftig ildgivning. Fra Midtskogsberget hadde de god utsikt utover Tørbergsgrenda, bombekastere ble satt opp og etter hvert tatt i bruk. En mitraljøse var plassert på en høyvogn i den gamle låven til Leif Larsen. Sprengladninger ble festet under brua over Tørbergsåa og ble sprengt, i håp om at dette kunne forsinke tyskernes fremmars. Provisorisk bru ble imidlertid anlagt med trevirke fra omkringliggende gårder. Våningshuset på Elvarhøy 300 m fra brua ble skutt i brann. Det samme skjedde med butikken til Bernhard Lilleberg som lå like ved der Samfunnshuset ligger i dag. En stor tømmerlunne utgjorde sperring ved Lerbekken, mellom Samfunnshuset og Tangen. Geværlaget lå langs vegen Nord for Tangen, og øst for Tangen på en lastebil var en mitraljøse plassert. Den var bemannet av Hans Torgerstuen og Torbjørn Hammargren, Olav Djuve var også med på mitraljøselaget. Den tyske fortroppen kom først til sperringen.
Olav Djuve forteller: «Først kom de på tre motorsykler, de hoppet opp på tømmerlunden og løste ut en røykbombe. De som klatret opp på tømmersperringen for å fjerne piggtråden ble drept der og ble hengene over sperringen.Torbjørn Hoff "freste på" mens jeg lå bak ei gran og "pepret" på med automatvåpen.Men så røk tennstempelet på mitraljøsa og vi måtte returnere til Grøndalen. Der plasserte vi lastebilen i en skarp sving og jeg fikk gjort klar mitraljøsa.»
Ildgivningen varte i tre kvarter.
Fra Tørberget Det ble fraktet 3 døde og 4 sårede tyskere til Fylkesykehuset i Elverum.
Tyskerne brøt seg inn i Tune Handel og forsynte seg grådig av "godsakene". Låven på Karlberg ble skutt i brann med husdyr og inventar. Dette skaket opp folk i grenda. Geværlaget klarte ikke å holde tyskerne unna sperringen og trakk seg etter hvert tilbake til Grøndalen. På vegen tilbake til Grøndalen sprengte lagene brua over Varåa. Det var tilbake ved 19:00 tiden.
Tyskerne ble et par timer i Tørberget før de dro videre østover.
På Grøndalen hadde de fått rikelig med tid til å forberede seg, men det beste av alt var nok at det skulle bli mørkt før den tyske bataljonen nådde fram. De høge snøkantene langs vegen var blitt spadd vekk ca. 200 m framover for at man da skulle bestryke vegen fra alle kanter. Styrken ble gruppert i forberedte stillinger i en halvsirkel rundt sperringen, med mitraljøse midt i vegen. En geværtropp på hver side og en reserve bak på "Grøvskjæret". Sanitetsavdelingen lå på en gard 2 km østenfor, med sykestue i skula på Grøndalen. Sanitetsmateriell og medisiner fikk mann fra sykehuset og apoteket i Innbygda. Brua over Trysilelva ble forberedt til sprenging og det ble bygget en solid tømmersperring ved innkjørselen til brua. På denne måten ville man ha noe å falle tilbake på hvis man måtte oppgi stillingen på Grøndalen. Hver mann i kompaniet fikk anvist sin bestemte plass og skaffet seg skjul og dekning. Det ble måket veg tilbake gjennom skogen så de lett kunne trekke seg tilbake.
Kaptein Brandt hadde kommandoen i hovedstillingen på Grøndalen. Den ble i dagene frem til 1.mai sterkt utbygget. Over vegen ved en gammel låve et par hundre meter foran stillingen ble det bygget en kraftig tømmersperring. Under den ble det lagt 20 kg. dynamitt, med dobbel avfyring, tjærelunte og elektrisk tenning. Henry Bråten var en av de som var med og bygget tømmersperringen, men det er så lenge siden, så det er ikke godt å minnes nøyaktig hvor den lå. Olav Djuve har derimot et klart minne på det. Han forteller at hans mitraljøse var plassert på en lastebil i "Nylinnsvingen". Derfra kunne han ha full kontroll fra sperringen og et par hundre meter vestover.
Fra mitt ståsted lå sperringen til venstre tett inntil en gammel låve.
Det ble også stridigheter da tyskerne nådde Varåa, og det falt en tysker her. Det var telefonmennene som sinket tyskernes fremmars der, og som også kunne håndtere våpen. De tyske soldatene fikk laget en provisorisk bru med hjelp av materialer fra et sagbruk like ved. De satte også fyr på våningshuset på Stormyra, som brant ned til grunnen.
Det var blitt ganske mørkt da de dro videre østover...
Olav Djuve hadde reparert Mitraljøsa og var klar til å bruke den på Grøndalen. Den var plassert på en lastebil.

Kl 21:00
kunne de høre kortvarige skuddserier, og røyk og lysbomber ble observert i horisonten. Halve styrken var i ferd med å ta seg noen timers kvil, men de var litt usikre på hva dette var, så de ble beordret tilbake. Det skulle vise seg senere at telefonmennene som var blitt igjen i Tørberget var kommet i kamp med fiendtlige patruljer ved Varåa.


Lytt til Quislings tale til Quislings tale til det norske folk, 9. april 1940

 

Oppdatert 08.03.2010 Henry Johnsen ILDSTEDET